«Hei, det er Bjørn. Jeg ringer for å informere om at alle treninger og kamper er avlyst inntil videre på grunn av koronaviruset. Ja, absolutt alle treninger og kamper. Nei, det er heller ingen fellestreninger på treningsstudio. Det er stengt. Hallene er også stengt, og dere har ikke lov til å samles på egenhånd. Vi sender et egentreningsprogram. Forøvrig må dere klare dere selv. Vi snakkes når dette er over.»
Dette tenkte sitatet er satt på spissen. Likevel kan det nok representere følelsene mange innen idretten sitter med nå. Idretten og det idretten bringer med seg ivaretar mange av våre grunnleggende daglige behov slik de her er representert i Maslow`s behovspyramide:
Trening og treningstider hjelper til med å regulere mat og måltider, drikke, søvn og døgnrytme. Tilhørigheten i et lag eller klubb bidrar til trygghetsfølelse, man får langt på vei dekket sine sosiale behov, man opplever anerkjennelse fra andre og har gode muligheter for selvrealisering. Totalt sett gir deltakelse i idrett meningsfulle hverdager for veldig mange av oss. Hva skjer når dette plutselig blir borte?
Plutselige endringer og uforutsigbarhet
Spillere og utøvere som blir akutt skadet opplever at skade medfører plutselige og store endringer i hverdagen. Nå opplever en hel idrettsverden lignende endringer samtidig. De fleste kan fortsatt trene, men på helt andre måter og med andre betingelser.
Et av det første spørsmålene jeg får når spillere blir akutt skadet er «hvor lang tid tar det?» Som oftest er det vanskelig å svare helt konkret på spørsmålet, men man har gjerne en viss anelse om ting tar rundt en uke, en måned eller et år. Nå er vi alle i en situasjon der vi ikke vet så mye om tidsperspektivet. Da skapes uro.
Uro
Uro trigges av ulike ting hos ulike mennesker, men alle kjenner på uro med jevne og ujevne mellomrom. Uro er ubehagelig, har en tendens til å fylle opp tankene våre, og kjennes fysisk i kroppen. Mange opplever større grad av uro når plutselige endringer skjer. Særlig når varigheten av endringen er uviss og konsekvensene av endringen er i det blå.
Vi har våre personlige strategier for å slippe unna ubehagelig uro, plagsomme tanker og vanskelige følelser. Slike strategier kan være alt som avleder oss fra å kjenne på uroen.
Trening er sannsynligvis en av de viktigste uro-distraksjonene for en idrettsutøver. Når noe blir vanskelig kommer alltid en trening beleilig i veien. Vi løper bokstavelig talt fra uro.
Idrettsutøvere i korona-karantene må både håndtere hverdagsuroen sin på nye måter, og takle uro som oppstår på grunn av at man plutselig er havnet i noe helt annet enn en normalsituasjon.
Jeg foreslår å bruke uroen som oppstår i denne uvanlige tiden som en uvelkommen, men likevel nyttig motivasjon til å øve på å ta større egenansvar og sosialt ansvar, øve på tilstedeværelse, og kreativitet. Alt dette er veldig nyttige egenskaper hos idrettsutøvere, men samtidig noe som ikke alltid er så lett å øve på i en strukturert og travel hverdag.
Selvregulering og mestringstro
Denne uvanlige situasjonen kan du bruke til å øve på ta kontroll over hverdagen din. Tenk over hva andre (trenere, lagkamerater, fysioterapeuter, …) tidligere bestemte for deg? Hvilke rutiner (treningstider, kamper, måltider, søvn, …) hjelper idretten deg med til vanlig? Lag deg lignende rutiner for deg selv. Det hjelper deg å takle dagene på god måte.
Vær samtidig oppmerksom på å ikke bare kopiere. Legg vekt på å finne ut hva du kjenner passer for akkurat deg. Er det noe av denne nye hverdagen din du har lyst til å fortsette med når hverdagene blir mer eller mindre som før igjen? Oppdager du noe som er viktig for deg eller noe du har behov for, som du ikke har tatt hensyn til tidligere?
Sett deg små mål i hverdagen, og gi deg selv anerkjennelse for det du får til. Ikke kom med unnskyldninger og bortforklaringer, men ha likevel tålmodighet og medfølelse med deg selv når noe er vanskelig å gjennomføre som planlagt.
Slik kan du trene på viktige egenskaper som du har bruk for både i idretten og i livet forøvrig; som selvstendighet, selvregulering og mestringstro.
Sosialt ansvar
Hva betyr andre for deg og hva betyr du for andre i en normalsituasjon? Hvordan kjennes det ut nå når sosial omgang ikke er mulig eller ser helt annerledes ut? Hva savner du å få og hva savner du å gi? Ta ansvar for å opprettholde kontakt med lagkamerater og andre i din omgangskrets. Kanskje kan du sende melding til en du ellers snakker lite med.
Nå har du også mulighet til å undersøke dine vanligste reaksjoner og handlemåter, nå når du i langt mindre grad blir regulert av andres tilstedeværelse. Et eksempel:
Når vi omgås hverandre ofte og på normale måter er det lett å skylde på andre for eget dårlige humør: «Klart jeg er sint! Han idiotiske lagkameraten missa jo på den pasningen!» Da har man også en unnskyldning for å bruke andre som «søppelbøtte» for egne ubehagelige følelser og egen uro.
Hva hvis humøret ditt når du egentrener fortsatt er like dårlig, men du har ingen andre å legge ansvar på, eller avreagere på? Da må du kanskje kikke litt lenger inn i deg selv og finne ut mer av hva som foregår der. Slik selvinnsikt kan komme til god nytte når treningshverdagen er normal igjen.
Våre væremåter og handlemåter innvirker på andre i større grad enn vi normalt sett har tid til å tenke over. Bruk anledningen til å tenke over hvilken innvirkning du har på andres hverdag og hvilken innvirkning andre har på din hverdag. Kanskje skjønner du at du betyr mer for andre enn du tror og at andre betyr mer for deg, både i positiv og negativ retning.
Kanskje ser du tydeligere hvordan du kan gjøre lagkameratenes hverdag bedre og spille andre gode, og hva som er viktig for deg å be om eller stille krav om fra andre. Hvordan vil du bruke slike innsikter til beste for deg selv og lagkameratene dine når tilværelsen og idrettslivet blir mer normal igjen?
Tilstedeværelse
Tilstedeværelse innebærer å være tilstede med hele seg; med kropp og sanser, tanker, følelser og oppmerksomhet. Når man er tilstede i øyeblikket slippes taket i tanker om det som har vært og det som skal komme. Tilstedeværelse medfører at alle våre kroppslige og mentale ressurser er samlet i akkurat dette øyeblikket. Derfor er evne til tilstedeværelse en viktig ferdighet for alle idrettsutøvere.
Uvisse og uavklarte situasjoner er godt egnet til å trene på å være i øyeblikket og ta ting som det kommer. Vi ser tydeligere enn ellers hvor vanskelig det er å vite noe om og kontrollere framtiden.
Tilstedeværelse er dessuten en nyttig evne å ha akkurat nå. De fleste av oss vil nok kjenne at vi har det best hvis vi slipper tak i spekulasjoner om framtiden; i alle dersom-mer og hvis-ommer. Isteden kan vi øve på å minne oss om at tanker bare er nettopp tanker og ikke virkelighet. Ubehagelige tanker om både fortid og framtid kan vi derfor øve på å bare la passere forbi uten å gi dem særlig oppmerksomhet.
Kreativitet
I en regulert, treningsstyrt og trenerstyrt treningshverdag har kreativiteten ofte begrensede muligheter. Kreativitet er likevel en veldig viktig ferdighet i nesten all idrett. Nå har man anledning til å dyrke den fram og kjenne på gleden av å skape noe nytt, gjøre noe nytt og beherske helt nye ting.
Når man må trene på andre arenaer, på andre måter og kanskje helt alene eller med få personer må man i stor grad aktivere egen kreativitet for å skape treninger med mening.
Kanskje gir en ny hverdag anledning til å ta med kreativiteten inn i helt nye og uprøvde kroppslige utfordringer. Du kan erfare at dette gir deg ny giv, og idrettsglede som du kan ta med deg inn i din vanlige idrett.
Håper dette blogginnlegget har gitt deg noen nyttige tanker om hvordan idrettsutøvere kan håndtere tiden i koronakarantene. I kommende innlegg vil jeg si mer om andre måter å møte uro på. For eksempel øve på å være i uroen i stedet for å distrahere seg og løpe fra den, og slik utforske hva uroen handler om.
Veldig bra!
Tusen takk 🙂