Trond kommer hjem fra fotballtrening. Han smeller igjen ytterdøra, slenger bagen hardt fra seg i en krok og sparker av seg joggeskoene. Svarer ikke på mors “hei” oppe fra stua. Han har hodet fullt av alle sjansene han misset på. At det går an! Fiaskotrening! Og akkurat i dag. Denne treninga var helt sikkert den som kommer til å avgjøre om han får starte den viktige cupkampen til helga. Årets store mål rett i dass! Dritt!!! Får lyst til å slå i veggen. Hardt! Det verker i magen. Aldri noe som går min vei, tenker Trond. Jeg klarer alltid å føkke opp! Fikk ikke til en eneste ting! Har ikke fått til en eneste ting hele uka! Forbanna taper! Det er det jeg er!
I mitt første blogginnlegg sa jeg at jeg ville komme tilbake til mental trening. Like greit å gjøre det først som sist.
Jeg er definitivt fysioterapeut, men når jeg snakker med folk om «livet og sånt» – hva da? Er jeg «mental trener?» Kanskje, men det skurrer litt for meg. Er jeg coach? Det ligner, men passer ikke helt det heller.
Jeg liker betegnelsen «veileder» best, kanskje aller helst i den svenske versjonen «handledare». Veileder/handledare gir assosiasjoner til en som går ved siden av, er en trygg hånd, og kanskje er lite skritt foran når det trengs. Mental trening kommer likevel til å være et viktig begrep i bloggen fordi de fleste bruker nettopp det begrepet om å jobbe med tanker og følelser innen idrett og prestasjon.
Som fysioterapeut og veileder trenger jeg å klargjøre hvordan jeg forstår mental trening, både for meg selv og for lesere av bloggen. Jeg starter med å se på ordene «trening» og «mental» hver for seg.
«Trening»
Trening defineres vanligvis som noe man gjør ofte, planlagt og målrettet, gjerne innenfor et avsatt tidsrom, og med hensikten å forbedre eller opprettholde ferdigheter eller egenskaper. Innen idrett er trening nesten synonymt med den fysiske delen av treningen: Øve på selve idretten, elementer av idretten, eller trene opp fysiske kapasiteter som styrke, utholdenhet, bevegelighet og koordinasjon.
Fysisk trening er enkelt å se. Vi vet når den foregår og når den slutter. Ofte er fysisk trening også hensiktsmessig i forhold til et eller flere mål. Man trener med passe intensitet, rett mengde og med hensiktsmessig teknikk.
Man kan også trene med for høy eller for lav intensitet, for liten eller for stor mengde eller trene inn uhensiktsmessig teknikk. Vi kaller det fortsatt for trening, selv om man kanskje ender opp overtrent, feiltrent eller for dårlig trent.
«Mental»
“Mental” peker på noe som foregår i hodet, i tankene. “Mental” kan også gi assosiasjoner til at noe er feil med tankene, eller at man har en psykisk svakhet. En slik forståelse av ordet «mental» kan innebære at mental trening oppfattes som noe man må ty til som siste utvei. Noe man bruker hvis man sliter ekstra mye. Noe som bare mentalt svake personer (hvem nå enn det er), eller toppidrettsutøvere som må tyne ut de aller siste marginene, trenger å drive med.
Mental trening kan man ikke se. Likevel snakker man ofte om mental trening som noe som foregår etter samme definisjon på trening som fysisk trening, bare “i hodet”. Det vil si som noe man gjør ofte, planlagt og målrettet, på bestemte tider og på bestemte måter.
Mental trening forstått som teknikker og ferdigheter
Modellen over inneholder mange av elementene som ofte brukes i mental trening. Modellen tjener som illustrasjon på å forstå mental trening som hvilken som helst annen planlagt trening, slik det ofte framstilles:
Først trener man basisteknikkene (målsetting, indre dialog, visualisering og avspenning). Når man behersker basisteknikkene godt nok kan man bruke basisteknikkene for å påvirke mentale ferdigheter (som selvtillit, spenningsregulering, motivasjon, konsentrasjon og stressmestring). Når man mestrer basisteknikkene og har utviklet gode nok mentale ferdigheter tar man disse med seg inn i kamptrening, kampforberedelser og konkurranser.
Det fungerer ofte ganske bra. Likevel: Når mental trening sees på som å være som annen trening (ofte, planlagt, målrettet, osv.) oppstår følgende problem:
Vi kan la være å trene, men vi kan ikke la være å tenke
Hovedproblemet med å forstå mental trening som treningsteknikker man kan velge å bruke eller la være å bruke er at vi kan velge å la være å trene, men vi kan ikke velge å la være å tenke.
Det foregår mentale greier i oss hele tiden! Før trening, under trening, etter trening og mellom treninger. Hvis Trond i vignetten øverst lar være å gå på fotballtrening skjer ingen fysisk trening. Når han ergrer seg høylytt over bomskudd mens han er på trening, eller ligger hjemme i senga etter trening og repeterer i tankene hvor dårlig han var – hva da?
Det Trond driver med er å se situasjoner for sitt indre blikk (visualisering), og han snakker med seg sjøl (indre dialog). Han har også et klart mål om å spille kamp til helga (målsettinger). Han har definitivt også spenning i kroppen. Det han gjør kaller vi som regel likevel ikke for mental trening. Mor oppe i stua kaller det kanskje for dårlig humør.
Jeg mener at slike tankemønstre og følelser «som bare kommer» påvirker Trond minst like mye som bevisst mental trening. Sannsynligvis er måten han tenker på nå ikke særlig nyttig for ham, men det virker likevel inn. Kanskje er det han driver med en form for mental overtrening eller feiltrening?
Noen har helt av seg selv veldig nyttige måter å tenke på og forstår seg sjøl godt. Mange av oss trenger litt hjelp av andre for å se på, finne ut av og håndtere sine egne tanker og følelser. For meg er dette veiledning/mental trening. Videre forsøker jeg å si litt mer om hvordan det kan foregå i praksis.
Mental trening: Utforske, forstå og utfordre seg selv
Alle har spenning i kroppen enten man er det bevisst eller ikke. Alle ser for seg situasjoner i sitt indre blikk, enten man kaller det visualisering eller ikke. Vi snakker med oss selv i tankene, enten vi kaller det indre dialog eller ikke. Vi har noe vi vil mer enn noe annet, enten vi har formulert dem som mål eller ikke.
«Basisteknikkene» er med andre ord allerede godt etablert i vår tanke- og erfaringsverden, og da blir heller ikke basisteknikker noe helt nytt som skal læres. Det er noe i oss som kan forstås bedre. Jeg ser på mental trening som å lære om seg selv, og hvordan man kan være seg selv med egen tanke- og følelsesverden på mer hensiktsmessig måte.
Hvis jeg hadde jobbet med Trond (som veileder) ville min oppgave være å utforske, sammen med Trond, hvem han er, hvordan han tenker, hva han trenger å bli utfordret på og hva han trenger å støttes i. Det kan være hensiktsmessig for prestasjonsutvikling å etterhvert strukturere og sette navn på noe av det som foregår i tankene (visualisering, indre dialog, målsetting), og i kroppen (spenning). Jeg bruker også andre navn, som uro, glede, fokus, … Da gjenkjenner Trond det lettere når det skjer, og kan sannsynligvis lettere gripe og begripe hva som foregår.
At det Trond gjør får egne navn og kan øves på bestemte måter gjør likevel ikke mental trening til spesifikke teknikker som bare trenes målrettet og på bestemte tidspunkter. Volumet av «trening» skjer i de uplanlagte og lite målrettede tankene og følelsene som foregår hele tiden.
Utforsking av egne tanker og følelser kan du gjøre selv. Det kan være litt fremmed i starten, så lytt etter inspirasjon fra de du har rundt deg. Mange trenere er veldig gode på å stille spørsmål og komme med forslag som setter igang nyttige refleksjoner hos spillere/utøvere. Andre kan være foreldre, søsken, venner, lagkamerater, besteforeldre og lærere. Vær nysgjerrig og still spørsmål til deg selv om dine egne tanker og følelser. Test gjerne din egen forståelse av deg selv mot andres forståelse. Hvis du blir ekstra interessert i hva mental trening kan bidra med – ta kontakt med en som har en profesjonell bakgrunn.
Syns du dette var interessant setter jeg pris på om du deler innlegget, følger bloggen og gjerne legger igjen en kommentar. Tar gjerne imot ønsker om tema.
Lese og lære mer
Jeg avviser ikke basisteknikker og mentale ferdigheter, bare sier at man også kan se se mental trening på annen måte enn som å lære teknikker og ferdigheter. For noen passer det fint å lære teknikker og ferdigheter.
For å lese mer kan du for eksempel lese Pensgård, A. M.,& Hollingen, E. (2006). Idrettens mentale treningslære (2. utg). Oslo: Gyldendal undervisning. Olympiatoppens memorystick inneholder nyttige treningsøvelser. Det finnes mange bøker om mental trening. Vær en interessert og kritisk leser.
Min tenkning er inspirert av mye. De overordnede teoretiske forankringene mine er fenomenologi, særlig kroppsfenomenologi, og eksistensialisme. Tips til videre lesing for de mer teoretiske anlagte:
Nesti, M. (2010). Psychology in football: Working with elite and professional players London: Routledge.
Nesti, M. (2011). Phenomenology and Sports Psychology: Back To The Things Themselves! Sport, Ethics and Philosophy, 5(3), 285-296. doi:10.1080/17511321.2011.602582
Ronkainen, N. J., & Nesti, M. S. (2017). An existential approach to sport psychology: Theory and applied practice. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 15(1), 12-24. doi:10.1080/1612197X.2015.1055288
En kommentar om “Mental trening – Jeg pirker i begrepet”