Hvorfor kommer ikke all fotball- og idrettsaktivitet i gang igjen nå? Det er høyst ulogisk nå når andre samfunnsområder i stor grad er gjenåpnet, når smitten er såpass lav i store deler av landet, og når og smittefaren under aktivitet er så liten som den er. Selvfølgelig skal vi vaske hender, holde avstand før og etter trening/kamp, berøre hverandre minimalt, skifte hjemme, reingjøre utstyr og holde oss hjemme når vi er syke. Varme omfavnelser som på illustrasjonsfoto skal vi vente med. Men vi vil spille kamper og trene ordentlig i breddefotballnorge! Både Nora 9 år, og Nils 23 år. Fotball er nemlig viktig! Viktigere enn mange later til å tro. For noen år siden skrev jeg denne lille epistelen etter en fotballkamp i 3. divisjon. Tenker det passer å resirkulere den nå:
Seks små ord
Ordene henger og henger i lufta som et pling fra perfekt krystall. De henger der så lenge at jeg kan plukke dem ned og trekke dem helt inntil meg. Seks små ord.
Og plutselig, helt plutselig skjønner jeg at dette er en ekstraordinært viktig setning.
Ekstraordinært viktig, og samtidig en helt vanlig ting å si. Noe som sies flere ganger i løpet av treninger og kamper. Det er så vanlig å høre dette at du ikke skjønner hva som er sagt hvis du ikke er oppmerksom. Jeg har selv hørt det. Mange ganger bare i dag, uten egentlig å lytte. Nå. Akkurat nå, forstår jeg.
De seks ordene sies rett etter at Håvard får ballen ute på venstre side, rett foran meg, der jeg står på min faste plass ved benken.
Det sies midt blant h…vette-ne, og f…-ordene, lettere kamuflert innimellom bra-ene og alle de andre beskjedene som dirigerer spillet hit og dit under kampen. Det sies på en helt vanlig, rolig og bestemt måte. Ingenting tyder på at dette er helt ekstraordinært viktig.
Håvard er under hardt press av motstanderne og befinner seg i en vanskelig situasjon. Han ser etter utveier. Kan han klare å spille seg forbi selv? Det gjør han som oftest, men kanskje ikke nå. Mulighetene oppfattes lynkjapt: Pasningsalternativer framover? En kort pasning inn til Martin eller Lars eller en langpasning over på motsatt side der Rafa står klar? Kan han spille fram Jørgen langs kanten? Tian trekker mot og er spillbar. Øyvind og Kristian trekker nærmere. Beveger seg over mot området der Håvard og ballen er. Dekker rommet mellom Håvard og eget mål. Håvard må ta beslutningen på en brøkdel av et sekund. Han vil spille framover, men er fortsatt hardt presset. Det er Øyvind som sier det:
«Æ e her hvis du treng!»
Jeg er her hvis du trenger meg. Øyvind sier nøyaktig det som alle har behov for å høre i en vanskelig situasjon. Han minner Håvard om at han har noen i ryggen. En som backer opp og hjelper til når det trengs. Den unge mannen der ute på banen sier så enkelt og så stødig til lagkameraten sin: «Æ e her…»
Det han egentlig sier er noe mye mer. Han sier: Jeg ser deg. Ser deg og din situasjon. Jeg oppfatter at du har det vanskelig. Men også: Du er ikke alene om problemet ditt. Jeg kan bidra med å hjelpe deg ut av trøbbel.
Den neste delen av setningen er minst like betydningsfull: «…hvis du treng”. Du behøver ikke å bruke meg hvis du tror du kan klare å ordne opp selv. Jeg har tillit til at du vet best selv. Men du har mulighet til å få hjelp. Og jeg er her, klar.
Denne korte setningen ”Æ e her hvis du treng» viser oppmerksomhet, gir støtte, åpner muligheter og viser tillit. Seks små ord. Uendelig stort budskap.
Øve på fotball – og på alt det andre
Fotballspillere er på mange måter så like der de løper rundt i sine drakter på kampdag, men samtidig også så veldig forskjellige. Livet leves på det grønne gresset, men livet skal også takles på sviende grus og på hard asfalt, på skummelt holkeføre, svimlende høye topper og på kjedelig, flatt hav. Det er gleder og sorger, lette dager og tunge dager, latter og tårer. Og alt der i mellom.
På fotballbanene øves det. Det øves på å se framover, anstrenge seg litt ekstra, på å komme seg ut av en vanskelig situasjon, finne løsninger sammen, stille opp for hverandre, oppmuntre, ta imot en klapp på skuldra og finne trøst i en klem når skuffelsen blir for stor til å tåle alene. Det trenes på å takle tap og stå i motgang. Og øves på å tåle medgang. Det trenes på å juble over gode prestasjoner, både egne og andres. Det øves på å unne andre suksess, og å jobbe hardt for sin egen.
Fotballspillere og fotballens nære støttespillere lærer stadig litt mer om hva det betyr at alt det vi virkelig ønsker oss befinner seg på andre siden av ubehaget. Vi forstår stadig mer at ubehag opptrer i mange forskjellige former.
Vi skjønner hver dag litt mer om betydningen av å møte ubehaget sammen, for det øves ofte på å si «æ e der når du treng». Det sies med ord, men kanskje enda oftere med handlinger.
På og ved det grønne gresset skjønner vi stadig mer av hva det betyr å kunne dele suksess og gleder. Fotballtreninger og fotballkamper er så mye mer og så mye større enn å øve for å bli gode fotballspillere. Eller være lag som vinner fotballkamper.
For fotball er å øve på selve livet.
Lese og lære mer
Dan Coyle har skrevet fornuftig om grupper, og filosofen Simon Chritchley skriver interessant om fotball fra filosofens ståsted:
COYLE, D. 2017. The Culture Code: The Secrets of Highly Successful Groups. Library Journals, LLC.
CHRITCHLEY, S. 2018. Det vi tenker på når vi tenker på fotball. Oslo, Tiden.
Teksten i dette blogginnlegget er en lettere omarbeidet tekst fra tidligere publisering på Facebook
