Foto: Svein Ove Ekornesvåg/NTB Scanpix
2. november 2019 hadde avisa Tromsø et stort oppslag om skademarerittet i Tromsø idrettslag. 23 spillere hadde i følge oversikten vært skadet det siste året, noen flere ganger og noen av skadene var alvorlige. Avisen var opptatt av å kartlegge antall skader, hvilke skader hver spiller hadde hatt og stilte spørsmål om dette var flere skader enn statistisk forventet.
Daværende hovedtrener Simo Valakaris korte kommentar til avisas skadeoversikt var: «Skader skjer. Det er en del av fotballen.» Så viser Valakari journalisten videre til lege Jorid Degerstrøm. Jeg tolker trenerens svar slik: 1) Skader er vanskelig å unngå 2) Skader er det medisinske apparatets ansvar. Valakaris svar er ikke spesielt, men heller et typisk eksempel på måter trenere svarer på spørsmål angående skader. I dette innlegget ser jeg nærmere på om skader er vanskelig å unngå, og hvem som har ansvaret. Men først litt om sammenhenger mellom skader og prestasjon.
Sammenheng mellom skader og prestasjon
Trenere, med god hjelp av medias spørsmål og vinklinger, trekker gjerne fram skader som direkte eller indirekte forklaring på dårlige prestasjoner. Slike forklaringer kan for eksempel se slik ut: «Hele 5 nøkkelspillere var utilgjengelige i dag.» «Vi har vært særdeles uheldige med skader.» «Vi spiller med de vi til en hver tid har tilgjengelig.» «Troppen er tynn for tiden.» «Vi skulle gjerne hatt med Runar.»
At skader trekkes fram i forbindelse med prestasjon kan man jo forstå. Sunn fornuft tilsier det. Samtidig er det godt dokumentert at det er viktig for poengfangsten å holde spillere skade- og sykdomsfri. En studie publisert i 2013 fulgte 24 fotballag fra 9 europeiske land i hele 11 sesonger. Målet var å undersøke sammenhengen mellom skadebyrde og lagprestasjon, både i nasjonal serie og i europacup. Studien viste at få skader og høy grad av kamptilgjengelighet var assosiert med flere poeng pr seriekamp, og bedre prestasjoner i europacupspill. Skadebyrde kan dermed se ut til å ha stor betydning for målbare lagprestasjoner.
I fotball er skaderisiko størst i kampsituasjoner sammenlignet med trening, og større mot slutten av hver omgang. I snitt går profesjonelle spillere i store ligaer glipp av 37 dager pr år på grunn av skader. Dette tallet kan være enda høyere i lag med mindre tilgang på helseressurser. Med andre ord: Et lag kan regne med et svinn som utgjør minst 12 % av sine forventede spillerressurser i løpet av en sesong på grunn av skader.
Skader skjer – eller?
Simo Valakari har selvfølgelig delvis rett. Noen skader vil skje uansett. Men ikke alle. Skadeforebyggende trening kan redusere risiko for skader i fotball betraktelig. Noen eksempler fra nyere metaanalyser og oversiktsartikler:
Risiko for hamstringsskader kan reduseres med opptil 51%.
Risiko for lyskeproblemer kan reduseres med ca 40 %.
Risiko for framre korsbåndskader reduseres med 53%. For korsbåndsskader ser det dessuten ut til å være viktig at skadeforebyggende trening inkluderes fra tidlig alder.
Risiko for belasningsskader øker når det er en mismatch mellom belastning og restitusjon. Manglende belastningsstyring er assosiert med større skaderisiko. Rask økning i belastning kan se ut til å være en særlig betydningsfull risikofaktor for skade. Spillere har ulike utgangspunkt, ulikt treningsgrunnlag, responderer forskjellig på trening, har ulike behov for restitusjon og ulike belastninger utenfor fotballarenaen. Individuelle tilpasninger av belastning er derfor viktig også i lagsport.
Videre er det sånn at tidligere skader gir økt risiko for nye skader. Har man først hatt ett overtråkk er det større risiko for å få nr. 2. Slik er det også for mange andre vanlige fotballskader, som strekkskader, kneskader og lyskeplager. Retur etter reskade tar dessuten som oftest lengre tid enn retur etter den første skaden. Det betyr at forebygging for å unngå den aller første skaden, og fornuftig retur til trening og kamp for å unngå reskade er særlig viktig.
Skader har sammenheng med prestasjon og skader kan forebygges. Hvorfor er det da fortsatt så vanskelig å forebygge skader? Hvorfor aksepterer klubbledelser minst 12% svinn? For ikke å snakke om menneskelige omkostninger. Det er tungt mentalt for spillere å bli skadet.
Skader er det medisinske apparatets ansvar – eller?
Det er helt riktig at de medisinsk ansvarlige (som oftest fysioterapeut og lege) har hovedansvar for både å forebygge og behandle skader. Samtidig er forebygging og behandling av skader mer komplisert enn som så. Det er ikke sånn at skade er et enten-eller-spørsmål. Belastningsskader utvikles over tid, akutte skader oppstår oftere hvis man har hatt en tidligere skade, og etter en skade er gradvis økende trenings- og kampbelastning et vesentlig element i behandlingen. Det betyr at håndtering av skaderisiko og skader forutsetter nært samarbeid mellom trener, spiller og fysioterapeut/lege. Slikt samarbeid kan ha ulike former og kvaliteter.
En studie fra Ekstrand et al viser at det er sammenhenger mellom fotballtrenerens kommunikasjon med det medisinske støtteapparatet og antall skader i laget. Antall alvorlige skader er klart høyere i lag der kommunikasjonskvaliteten mellom hovedtrener og medisinsk apparat er lav. Godt samarbeid og god kommunikasjonskvalitet kan se ut til å være et betydningsfullt skadeforebyggende virkemiddel.
En annen studie fra Ekstrand et al viser at forekomsten av alvorlige skader er lavere i lag der hovedtrener utøver transformativ ledelse. Transformativ ledelse innebærer å motivere og inspirere andre til å strekke seg forbi egeninteresser til fordel for kollektivets beste. En slik lederstil karakteriseres av klare visjoner, demokratiske og involverende holdninger, fokus på å skape meningsfulle situasjoner, og løfter fram verdien av å gi utfordringer og stimulering. (Lederstilene som sammenlignes med transformativ ledelse er transaksjonsledelse og la-det-skure-ledelse). Spilleres tilstedeværelse på trening er høyere i lag der hovedtrener har en oppmuntrende og anerkjennende lederstil. Det er videre viktig at trener oppmuntrer til innovativ tenkning, vektlegger tillit og samarbeid og ikke minst er en god rollemodell selv. Det kan dermed trekkes tydelige forbindelseslinjer mellom forekomst av skader, spillertilgjengelighet og trenerens lederstil.
Oppsummert tyder studiene til Ekstrand et al på dette:
For å redusere skadebyrde og øke tilstedeværelse på trening trengs visjonære trenere; som etablerer et inkluderende, verdsettende og støttende miljø for både medisinsk team og spillere, som viser andre respekt og tillit, og som er gode rollemodeller selv.
Et lite PS: Karismatisk lederstil er lett å blendes av, og trekkes gjerne fram som å være betydningsfull for en leders effektivitet og dermed også for lagprestasjoner. Studiene til Ekstrand et al viser ingen sammenheng mellom karismatisk lederstil og skadebyrde/spillertilgjengelighet.
Felles prosess
Skader koster mye. De koster i kroner og øre, de koster poeng og de har personlige omkostninger som ikke kan måles like lett. Det er på tide at fotballen tar inn over seg at skadebyrde kan påvirkes betydelig. Skadeforebygging bør tydeligere inn i NFFs trenerutdanning på alle nivå slik at trenere skoleres i hvordan skadeforebygging og prestasjon henger sammen.
Klubber bør forstå og ta inn over seg sitt ansvar for skadeforebygging. Det betyr å inkludere spillerhelse som del av sine sportslige og økonomiske mål. Det innebærer også å ansette trenere med kunnskaper, kommunikasjonsferdigheter og lederstil som gir laget best mulige forutsetninger for å forebygge skader. Videre bør klubber og trenere etterspørre og ansette fysioterapeuter som ønsker å være på treningsfeltet. Slik kan fysioterapeuten være tilgjengelig for samarbeid med trenere og spillere.
I håndball har man kanskje skjønt det allerede. Landslagstrener Christian Berge omtaler fysioterapeut og manuellterapeut Harald Markussen slik i et VG-oppslag: «Han er vanvittig viktig for oss. Vi må ha spillerne friske. Det er første bud.»
(Foto: Bjørn S. Delebekk)
Markussen sier: «Det ekstremt givende for meg som helsearbeider å få jobbe så forebyggende. I stedet for hele tiden å slukke branner. Håndballen har tradisjonelt vært en «brannslukningsidrett». Det har vært satset lite på forebyggende. Men NHF har blitt et foregangsforbund. Så vidt meg bekjent satser ingen andre så mye på helse.»
Det er å håpe at denne holdningen adopteres av aktører i både fotball og andre idretter og på alle nivå. Absolutt alle har glede av at spillere og utøvere er friske og tilgjengelig for trening og konkurranse. Det er mulig å få til i langt større grad enn i dag, men da må flere være sitt ansvar og sin rolle bevisst.
Lese og lære mer – referanser brukt i teksten:
Al Attar, W. S. A., Soomro, N., Sinclair, P. J., Pappas, E., & Sanders, R. H. (2017). Effect of Injury Prevention Programs that Include the Nordic Hamstring Exercise on Hamstring Injury Rates in Soccer Players: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Medicine, 47(5), 907-916. doi:10.1007/s40279-016-0638-2
Ekstrand, J., Hägglund, M., & Waldén, M. (2011). Injury incidence and injury patterns in professional football: the UEFA injury study. Br J Sports Med, 45(7), 553-558. doi:10.1136/bjsm.2009.060582
Ekstrand, J., Lundqvist, D., Davison, M., D’Hooghe, M., & Pensgaard, A. M. (2019). Communication quality between the medical team and the head coach/manager is associated with injury burden and player availability in elite football clubs. Br J Sports Med, 53(5), 304-308. doi:10.1136/bjsports-2018-099411
Ekstrand, J., Lundqvist, D., Lagerbäck, L., Vouillamoz, M., Papadimitiou, N., & Karlsson, J. (2018). Is there a correlation between coaches’ leadership styles and injuries in elite football teams? A study of 36 elite teams in 17 countries. Br J Sports Med, 52(8), 527-531. doi:10.1136/bjsports-2017-098001
Harøy, J., Clarsen, B., Wiger, E. G., Øyen, M. G., Serner, A., Thorborg, K., . . . Bahr, R. (2018). 20 The preventive effect of an adductor strengthening programme on groin problems among male football players: a cluster-randomised controlled trial. Br J Sports Med, 52(Suppl 1), A7-A8. doi:10.1136/bjsports-2018-099334.20
Huang, Y.-L., Jung, J., Mulligan, C. M. S., Oh, J., & Norcross, M. F. (2020). A Majority of Anterior Cruciate Ligament Injuries Can Be Prevented by Injury Prevention Programs: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials and Cluster–Randomized Controlled Trials With Meta-analysis. The American Journal of Sports Medicine, 48(6), 1505-1515. doi:10.1177/0363546519870175
Hägglund, M., Waldén, M., Magnusson, H., Kristenson, K., Bengtsson, H., & Ekstrand, J. (2013). Injuries affect team performance negatively in professional football: an 11-year follow-up of the UEFA Champions League injury study. Br J Sports Med, 47(12), 738-742. doi:10.1136/bjsports-2013-092215
Malone, S., Owen, A., Newton, M., Mendes, B., Collins, K. D., & Gabbett, T. J. (2017). The acute:chonic workload ratio in relation to injury risk in professional soccer. Journal of Science and Medicine in Sport, 20(6), 561-565. doi:https://doi.org/10.1016/j.jsams.2016.10.014
Nessler, T., Denney, L., & Sampley, J. (2017). ACL Injury Prevention: What Does Research Tell Us? Current Reviews in Musculoskeletal Medicine, 10(3), 281-288. doi:10.1007/s12178-017-9416-5
Owoeye, O., Palacios-Derflingher, L., & Emery, C. (2017). Risk factors for ankle sprain injury in youth soccer and basketball. Br J Sports Med, 51(Suppl 1), A4-A4. doi:10.1136/bjsports-2017-anklesymp.10
Soligard, T., Schwellnus, M., Alonso, J.-M., Bahr, R., Clarsen, B., Dijkstra, H. P., . . . Engebretsen, L. (2016). How much is too much? (Part 1) International Olympic Committee consensus statement on load in sport and risk of injury. Br J Sports Med, 50(17), 1030-1041. doi:10.1136/bjsports-2016-096581